Reinhard Stangl ble født i Leipzig i 1950. I de første drøye 30 årene av sitt liv ble han værende i det som den gang var DDR. Noe som blant annet førte han til kunstakademiet i Dresden i årene 1972-77.
Men i 1981 hadde det for Stangls del blitt nok DDR. Han valgte å flytte til Vest-Berlin. Et forhold til en vest-tysk kvinne gjorde at han fikk forlate DDR med familiegjenforening som begrunnelse.

Forlot Leipzig

-        - I Leipzig tenkte jeg etter hvert at det ikke hadde noe hensikt å bli værende lenger. Derfor dro jeg til Vest-Berlin, forteller han knappe 40 år senere.

Ingen hensikt å være lenger; som kunstner eller mer generelt?

-        - Som kunstner. Jeg ville gjerne ha muligheten til å kunne beskue de største kunstverkene i verden, men i DDR var det ikke mulig. Man kunne ikke komme seg ut av landet. Man hadde ikke muligheten til å se Picasso. Alt det var på den andre siden.

1.jpg
Reinhard Stangl i sitt tidligere atelier i Oranienstrasse i Berlin.
Begrenset informasjon

Hadde man tilgang til informasjon om samtidskunst fra Vest-Europa?

-        - Vel, noe kunne man få innsyn i, på bibliotekene og slikt. Det kunne man, men i begrenset omfang. I Dresden var det på kunsthøyskolen for eksempel regelrett forbudt, å tilnærme seg ekspresjonismen, som jo opprinnelig kom fra akkurat Dresden. Bøker om ekspresjonisme ble ikke lånt ut; de var forbudt i bibliotekene.  

Så opp til Paris

-      Riktignok kunne vi finne noe andre steder, Gemäldegalerie og lignende. Men utviklingen hadde på et eller annet tidspunkt på 30-tallet stagnert. Samtidig så man opp til Paris, og tenkte at der løper alle rundt i sort, der eksisterer eksistensialismen, Picasso sitter på cafe osv. Men da man endelig kom seg til Paris på 80-tallet fant du bare et lite skilt på bordet ditt, som fortalte at «Her satt Sartre». Da var alt for lengst over, også for Paris. Uten at vi hadde fått det med oss. Vi kunne jo også ha vært en del av det, reflketerer en av Berlins mest kjente kunstnere.

Når og hvordan kom du til Vest-Berlin?

-      - Til Vest-Berlin kom jeg i 1981. Og da måtte jeg på en måte hente inn igjen alt jeg hadde gått glipp av.

Flyktet du fra DDR? Skjedde det uten dramatikk?

-        - Altså, jeg var heldig, fordi jeg hadde blitt kjent med en dame fra Bayern. Vi fikk det gjennomført som en familiegjenforening. Selv om vi først senere giftet oss, fikk et barn osv. Det var nok lettere for meg enn mange andre å forlate DDR fordi jeg ikke hadde uttalt meg så kritisk i mange saker. Jeg var et forsiktig menneske som var redd for å komme i fengsel, og aldri ville gå for langt. Etter at jeg kom til Vest-Berlin begynte jeg å foreta flere store reiser, blant annet til Amazonas, som jeg har besøkt hvert år de siste 20 årene, bortsett fra nå i vinter. Der har jeg funnet et sted som både inspirerer og interesserer meg.

Reinhard_Stangl_-_Mangroven_-_Litografi.jpg
Litografiet Mangroven er ett av flere Reinhard Stangl-arbeider
som har hentet inspirasjon fra Brasil.
Finner inspirasjon i Brasil

Noe som har medvirket til at du de senere årene har funnet mange av motivene dine i Brasil?

-        - Ja. På et eller annet tidspunkt i livet finner man et sted som blir viktig for en. Et landskap, en inspirasjon... det har jeg funnet der. Ikke desto mindre har jeg et kritisk syn på hele situasjonen i Brasil. Om jeg får lov å si det er jeg opprinnelig en fortvilet romantiker, som etter hvert har utviklet seg til å bli en tapper pessimist. Men alt dette er et bakteppe man kanskje som kunstner trenger, for å kunne låne verden disse uttrykkene.

Profilbilde_Atlanterhavsvegen.jpg
Reinhard Stangl på Atlanterhavsvegen mellom Molde og Kristian-
sund.
Ekspresjonismen ligger i kroppen min

Og for ikke lenge siden stilte du ut i Norge for første gang!

-Ja! Det var fint å besøke Norge igjen. Jeg hadde bare vært i landet en gang tidligere, og da kun på en kort visitt i Oslo. Jeg har alltid gledet meg over å stille ut arbeidene mine utenfor Tyskland. I stadige nye offentlige rom, betrakte de forskjellige reaksjonene fra publikum. Det er nå en gang slik at denne formen for maleri, tilknyttet ekspresjonismen, som fremdeles

ligger i kroppen min, ikke lenger er så utbredt i verden. Det må jeg nok innse. Betrakterne står gjerne foran bildene mine og lurer på hvorfor det er så mye farger i dem. Vel, jeg har studert i Dresden, og hatt et atelier hvor Kirchner (berømt tysk kunstner, red anm.) har vært, og det har nok preget meg, avslutter Reinhard Stangl.

Maerz Contemporary formidler både malerier og grafiske arbeider fra kunstneren og du kan se flere av dem her på nettsidene våre.

 

Personvernerklæring