På besøk hos Ragnhild Søvik

Det seneste drøye året har Ragnhild Søvik holdt til i et stort atelier sentralt i Ålesund. Atelieret er delt inn i to. Til den innerste delen fører en liten trapp ned til et nytt plan. Det aller helligste. Det er her bildene til kunstneren blir skapt. Hit slipper sjelden eller aldri besøkende inn. Den øverste delen av atelieret er mer et visningsrom, ja nesten som et galleri å betrakte.

Hvordan er det å ligge så sentralt til med atelieret. Får du ikke vel mye besøk av mennesker som kommer inn for å kaste bort tiden din?

-        - Atelieret ligger sentralt til, men det er samtidig en veldig stille del av Ålesund. Det er mer et område hvor folk går mye tur, det er ikke mye butikker her. Og det er ikke åpent hver onsdag eller torsdag, for eksempel - ingen faste åpningstider. Det er åpent kun når jeg føler for det. Når jeg gjør det åpner jeg for publikum. Jeg føler meg aldri forpliktet til å holde åpent. Men det har vært ganske kjekt å utfordre seg selv på akkurat det, å møte folk her inne.

Hovedatelieret har flere vegger, nær sagt spredt rundt. Søvik synes det gir gode arbeidsbetingelser.

-        - Jeg synes det er veldig fint å ha flere vegger å jobbe på. Da kan jeg gå fra ett arbeid til et annet mens jeg holder på. Jeg har jobbet i mye mindre atelier før og det som da ofte skjer er at man blir jobbende på bare ett bilde om gangen. Da er det lettere å jobbe i hjel ting og lett å jobbe seg lei. Det problemet har jeg ikke her.

Ragnhild Søvik jobber med trykk og maleri. Trykkene, som hun omtaler som mixed media, kommer i lave opplag. Som regel 35. Men ingen bilder er like. Alle er håndkolorerte og det kan ofte være store forskjeller mellom hvert bilde.

-        - Trykkene mine starter ofte med en kulltegning, før jeg jobber videre digitalt, med fotografering, legger ting i flere lag oppå hverandre. Men selve prosessen er veldig forskjellig fra arbeid til arbeid - jeg har ikke en egen oppskrift på hvordan jeg gjør det, sier hun.

Hvor kommer modellene dine fra?

-        - Det blir jeg ofte spurt om. Det er ingen jeg prøver å gjengi. Det er ikke én person. Og de forandrer seg veldig mye under prosessen. Jeg begynner på et helt annet menneske enn det det veldig ofte blir. For mange av de som betrakter bildene mine vet jeg ansiktene er sentrale, men for meg er det like mye det som er rundt som er viktig, hvilket rom skikkelsen er i. Av og til ser jeg jo at det dukker opp trekk fra dem jeg omgir meg mest med. Men det er ikke noe jeg prøver å få til. Og så har jeg opplevd å ha et bilde utstilt hvor en av publikummerne har kommet bort til meg og sagt «du har jo malt meg». Selv om jeg ikke hadde sett det mennesket før, så jeg hva vedkommende mente.

Du er stort sett alene når du er i atelieret. Men det er kanskje andre måter å fylle rommet enn med andre mennesker - du er jo sammen med bildene dine, men hvilken rolle spiller annen kunst eller andre kulturelle uttrykk i løpet av arbeidsprosessen din?

-        - Jeg er mer påvirket av musikk i mitt daglige virke enn av annen bildekunst. Det første jeg gjør når jeg kommer på atelieret om dagen er å sette på musikk. Jeg synes jeg kjenner igjen prosessene når jeg forholder meg både til musikk og litteratur mens jeg arbeider.

Selv om kunstneren er vant til å jobbe mye alene, har også Ragnhild Søvik fått en litt annen hverdag etter koronakrisen slo inn.

-        - I utganspunktet kunne jeg bare dra til atelieret og jobbe som før, selv etter korona Jeg kunne dra hit alene, som jeg nesten alltid gjør - det var ikke noe problem sånn. Men jeg synes det ble vanskelilg å skulle gjøre akkurat det og late som ingenting. Jeg klarte ikke å finne igjen en rytme på atelieret som var vanlig, selv om dagene egentllig kunne ha vært vanlige. Bare det å se ut vinduene her og se hvor stille det var i gatene... det var som om det var en dårlig stemning der ute. Jeg tenkte at jeg egentlig bare burde bruke tiden på å male og fortsette med det, men det ble mye vanskeligere enn jeg hadde forutsett. Så ting stoppet litt opp, forteller hun videre.

På hvilken måte har korona-situasjonen påvirket dine kommende planer?

-        - Jeg hadde ikke noen stor utstilling foran meg akkurat nå, men det var jo noen prosesser og avtaler som var på vei inn, men alt dette er jo nå blitt avbrutt. Og ingen kunne sette en dato for når ting skulle være ok igjen. Og det er akkurat disse datoene, å ha dem å jobbe mot, som gjør at kunstnere ofte får gjort noe, tror jeg. Jeg tror ikke det er bare jeg som opplever det, at du får samlet deg og gjort ferdig noe, når du har en tidsfrist. Men etter at jeg begynte å snakke med dere i Maerz om å gjøre en digital utstilling med tilhørende kunstnersamtale løsnet det litt igjen, sier hun.

Du hadde ikke sett for deg at du skulle være en slags foregangsfigur på et område hvor kunstpresentasjon kommer i en mer digital innpakning?

-        - Om noen hadde sagt til meg i slutten av mars at jeg skulle gjøre noe slikt som en kunstnersamtale og en digital utstillig, så hadde jeg blånektet. Men jeg tror hver gang man flytter på en grense og gjør ting på en ny måte, så ser man jo at «det gikk jo an», avslutter hun.

Den digitale utstillingen med Ragnhild Søviks nye arbeider startet tirsdag 7.april og pågår ennå. Du kan stadig se utstillingen her på nettsidene og programmet med kunstnersamtalen her på vår youtube-kanal.

Personvernerklæring