Den autodidakte Mosjøenkunstneren Stig-Ove Sivertsen opererer i forskjellige kunstneriske landskap og uttrykk. Og akkurat landskap står sentralt i mye av det han jobber med.

Ved første øyekast, i alle fall om man tar hans akvareller nærmere i øyesyn, trekkes tankene og assosiasjonene i retning av den svenske mesteren Lars Lerin. Akvareller generelt, og kanskje Lerin mer spesielt, har de senere årene fått en høyst velfortjent renessanse. Hvorfor det, mon tro? Vanskelig å si, men kanskje er også denne, la oss si konvensjonelle uttryksformen, en reaksjon på mange av de noe mer overfladiske teknikkene som har kommet frem i et digitalt kjølvann de senere årene.

Sivertsen har ben i begge leire. I sine grafiske arbeider prioriterer han fotobaserte DGA - digital graphic art - og er således også en del av den nye vinen. Der de grafiske arbeidene ofte står frem som visuelt moderne, fremstår akvarellene som nostalgiske, og jeg holdt på å si trygge. Men hvem vil ikke gjerne oppsøke noe trygt i det mange opplever som turbulente og usikre tider?

Når kunstneren nå setter opp sin første utstilling hos Maerz Contemporary, er det gjort plass for et bredt spekter av hans nyere kunst både hva teknikk og uttrykk angår. Noen ganger er bildene inspirert av storbyer utenfor Norge, andre ganger er det den norske landsbygda som skildres - såvel kystsamfunn som innland.

Personvernerklæring