Jeg dro til Canada for å hilse på min mor som hadde utvandret noen år tidligere. Og da tenkte jeg at når jeg reiser så langt, så kan jeg jo også gjøre noe fornuftig. Gå på en kunstskole, for eksempel. Så jeg kom inn på Vancouver School of Art. I utgangspunktet kunne jeg få begynne rett på det andre året, men min mor mente imidlertid at jeg burde begynne med det første året, for å bli bedre i engelsk. Det andre året var et år hvor man først og fremst fikk seg et atelier hvor man skulle stå å male alene. Men det ble som min mor sa, jeg begynte på det første året.
Etter ett år i Candada bar det tilbake til Sverige og Stockholm. Studier i filosofi skulle etter hvert følge. Så du på filosofi som en naturlig forlengelse av kunstvirket ditt, og har det på noen måte påvirket din måte å være kunstner på?
Da jeg kom tilbake fra Canada begynte jeg egentlig å male. Men man må jo ha penger, så jeg søkte en jobb. Som trykkerassistent. Altså en som hjelper trykkeren - i dette tilfellet på et stort silketrykkverksted. Her ble jeg fast ansatt, og jeg ble satt til å sitte i det partiet hvor bildene kommer ut etter at de har tørket. Her skulle jeg sitte og passe på at bildene kom riktig ut. Vel, det fant jeg ikke så spennende. Etter ti dagers fast ansettelse fant jeg ut at dette her kan ikke være noe for meg, så da skrev jeg meg inn på universitetet på teoretisk filosofi. Og filosofien har nok i en viss forstand påvirket kunsten. Ofte arbeider jeg lag på lag - bilde på bilde blandes, og det finnes flere muligheter. Verden er jo bilder på bilder på bilder. Billedspråk, vitenskapen er bilder. Alt mennesket har gjort er bilder. En arkitekt tegner et bilde av et hus og etter en stund står ett nytt hus på oppført. En vitenskapsmann lager seg et bilde i hodet, av verdens minste partikler. Man bygger en Large Hadron Collider i CERN i Genever. Og finner plutselig den knøttlille Higgs-Bosonen. Alt er eller kommer fra bilder.