Pågående utstilling: Gisle Harr og Hans-Georg Kohler

Gisle Harr opererer langt mer i grenseområdet mellom skulptur, installasjon, tegning og portrett; med en lekenhet, ofte satirisk eller kulturkritisk, og en forkjærlighet for det figurative og for menneskets små og store historier.

Utstillingen inviterer til dialog mellom det intime og det monumentale. Kohlers arbeider kan ha dypt alvorlige undertoner — krig, korrupsjon, mytologiske og personlige anslag — men balansert med tektoniske visuelle grep: linjer, lag, skygger og form som til sammen danner et uttrykk som både drar tankene ut i nye retninger og tilbake til det velkjente.

Harr stiller med skulpturer som ofte viser hverdagsmennesket, portretter som hedrer det “vanlige”, installasjoner som lekent bryter med materialer og skala. Hans figurer kan virke som karakterer hentet fra et modernisert eventyr eller populærkultur, men med et blikk som undersøker både identitet og tilhørighet.

Rommet i galleriet blir en arena der betrakteren beveger seg mellom stillhet og refleksjon (Kohlers mer alvorlige, tidvis mørke og politisk ladede tone) — og lek, ironi og det tilsynelatende hverdagslige (Harrs formspråk med portretter, skulpturfragmenter, figurer som virker både kjente og fremmede). Sammen utfyller de hverandre: Begge gir de tyngde, begge gir de friskhet. Kohler tenker globalt og historisk, Harr lokalt og menneskelig; Kohler søker mot det symbolske og det store spørsmålet, Harr mot det nære og det konkrete. Eller har vi misforstått noe? Ikke nødvendigvis.

Teknikkene spiller også en rolle: Kohler med grafikk, maling og akvarell — lag på lag, metaforer, ofte med referanser til klassisk kunst og mytologi, men også til samtidens politiske klima. Harr med skulptur, ofte i tre, epoxy, gips og andre materialer, malte bakgrunner, tablåer — kunst som manifesterer seg fysisk, der tilskueren kan se “formene” og “materialets tilstand” som en del av budskapet.

Utstillingen vi nå viser legger til rette for aktiv deltakelse: betrakteren blir dratt inn i spørsmål om hvem som blir sett, hvem som blir glemt; om grensen mellom kunst og virkelighet; om ansiktet bak historien; om hvordan former, skygger, materialer og linjer kan bære minner, maktforhold og fantasi. Den fungerer som både en refleksjon og en feiring – av kunstnere som ikke nøyer seg med det overfladiske.

For den som besøker Galleri Maerz nå, er det en mulighet til å la seg berøre av det både tunge og det lettbeinte, og å se hvordan to så forskjellige stemmer kan klinge sammen i samme rom.

Velkommen til utstillingen – du finner oss i Myrabakken 3 med inngang fra Gørvellplassen.

Utstillingen står til 1.november.