- Jeg hater Brexit!

Hvordan har livet som kunstner vært de siste par årene?

For meg har det vært flere faser i løpet av denne perioden. Til å begynne med var det ganske uklart hva som egentlig skjedde og hvordan ting ville bli. Det var en veldig usikker tid hvor alle planlagte utstillinger ble avlyst. Og det kom som et sjokk. Det ble vanskelig å jobbe videre som normalt. Etter hvert ble det imidlertid enklere å si til seg selv at, nå, nå er det tid for å være mer i atelieret og reflektere over hvor vegen videre går. Se på eldre arbeider og spørre seg selv hvilken retning man skal i som kunstner. Men det var jo også lilt skremmende, for etter hvert ble det klart at dette ville vare en stund. Og inne i mellom ble det vanskelig å jobbe fordi alt føltes så irrelevant i den store sammenheng. Men etter hvert som jeg klarte å konsentrere meg mer var det en veldig fin følelese og bare kunne jobbe og jobbe.

Du har delt livet ditt mellom Storbritannia og Bulgaria, hvor du har kjøpt deg et hus de senere årene. Hvor var du da lock-down-tiltakene begynte å ta form?

Jeg dro til Bulgaria helt i begynnelsen av mars 2020, like før tiltakene ble satt i verk. Jeg var akkurat i ferd med å avslutte en utstilling jeg hadde vært med på i London, og begynte å se konturene av hva som kunne komme. Stengte grenser, stengte butikker, et stengt sosialt liv. Jeg stilte meg selv spørsmålet hvor jeg ville være om det skulle bli slik. Jeg landet da på at det ville være bedre for meg å være i Bulgaria de neste tre-fire månedene. Der har jeg mer plass å boltre meg på arbeidsmessig og mer tid til å konsetrere meg. Det er også mer å gjøre for meg utendørs og mye av arbeidet mitt foregår utendørs. Jeg ville bli mer alene i Bulgaria enn jeg er her i St Leonard On Sea i Sør-England, men det spilte ikke noen rolle. Jeg ville ha rikelig med tid til å jobbe.

Opp gjennom årene har vi sett deg hente motiver til arbeidene dine fra nær sagt alle verdens hjørner; New Zealand, Australia, Danmark, Norge, Storbritannia, for å nevne noen få steder. Det å måtte være så mye mer bundet til ett eller to steder må ha påvirket hva du faktisk endte opp med å lage av kunst?

Ja, men hva som har skjedd er litt merkelig. Vanligvis henter jeg mye inspirasjon gjennom å reise og møte forskjellige mennesker. Det er ikke bare naturen, det er også omgivelsene som sådan – i det hele tatt er det en kulturutveksling som skjer når jeg jobber rundt omkring i verden. Men nå når jeg har vært låst til St Leonards igjen noen måneder, uten denne inspirasjonen, har jeg endt opp med å male og tegne mer. Å arbeide med dette har gitt meg muligheten til i det minste gjøre noen indre reiser. Så nå er atelieret mitt fylt opp av malerier. De er blitt min måte å reise på i denne perioden. Jeg kan ikke gå ut døra og dra til en eller annen flyplass, men jeg kan foreta reiser i mitt indre. Gjennom maleriene.

Og bandet ditt. Forutsetningene for The London Dirthole Company var vel heller aldri de beste under pandemien?

Arbeidet med bandet mitt har uansett ligget nede en tid nå, så i den sammenheng har ikke pandemien hatt noe å si. Tidligere var det alltid slik at jeg hadde flere prosjekter gående på samme tid – og ofte med flere band. Musikken opptok en veldig stor del av tiden min. I perioder kanskje så mye som 80%. Men slik er det ikke lenger. Nå er det uansett den visuelle kunstnen som opptar meg mest. Og at jeg ikke har noen musikalsle prosjekter gående plager meg ikke i det hele tatt– det kommer sikkeret til å ta enda ett år før musikkscenen nærmer seg noe som er normalt igjen. Så får vi se hva som skjer da.

Ikke bare er dere briter på vei ut av en pandemi. Dere har også gjennomført deres Brexit. Hvordan har dette påvirket de områder du beskjeftiger deg innenfor?

Uff, jeg hater Brexit. Rent praktisk; om jeg var en musiker som ville turnere ville jeg ikke fått spilt noe særlig i Europa med de nåværende forutsetningene.

Bulgaria er medlem i EU, du har et hus i Bulgaria. Vil Bulgaria kunne bli ditt faste oppholdssted etter hvert?

Jeg kan bare si at de implikasjonene vi allerede nå ser at Brexit har fo oss her i Storbritannia, gjør at jeg tenker seriøst på å flytte til Bulgaria permanent, avslutter Kirsten Reynolds som vi håper å kunne invitere til Norge igjen i 2023.